Hva kjennetegner et sunt kosthold?

Et sunt kosthold skal inneholde alle delene i kostsirkelen. Les mer om den under bildet.

Kostsirkelen er en måte å illustrere hvordan du skal setter sammen kostholdet ditt på rett måte. Den viser oss hvilke matvarer vi skal spise og hvilke mengder vi burde spise av hver type. I følge kostsirkelen skal vi da ha 3/4 korn, brød bakst, grønnsaker og frukt, mens den siste 1/4 skal bestå av kjøtt, fisk, meierivarer, smør og olje.

Slik deles maten inn i grupper i kostsirkelen:

- Korn og andre kornprodukter.

- Grønnsaker og poteter.

- Frukt og bær.

- Kjøtt, fisk og egg.

- Melk og andre melkeprodukter.

- Smør, margarin og annet spisefett.

Så kostsirkelen forteller oss at måltidet skal inneholde ca. 75 % brødbakst, grønnsaker og frukt som kun er 3 av de 6 gruppene, mens 25 % kjøtt, fisk og meieriprodukter. Grunnen til at det er forskjellige mengder av alle matvarer er at det er forskjellige ting i hver matgruppe, eller i vertfall ulike mengder. Da tenker vi på fett, proteiner, vitaminer, mineraler og karbohydrater. Ved å da passe på at det er ulike mengder av hvert ”stoff” klarer vi å ha et sunt kosthold. Selv om dette kostholdet er litt avansert.

Den dag i dag er det flere og flere som spiser ”fast food” nesten daglig. I den maten finnes det utrolig mye fett, karbohydrater og kjøtt. Dette er ikke noe sunt, da du ikke får noe av de andre typene mat som kroppen egentlig trenger for å fungere optimalt. Grunnen til at flere og flere velger denne typen mat, er at de ikke orker og ta seg bryet med å lage seg mat selv. Riktignok skal man ikke bli hysterisk på dette, man må kunne sluntre unna en gang iblant.

Fordøyingen av karbohydrater

Som sagt er det tre forskjellige typer karbohydrater, og det er litt forskjellige fordøyings prosesser hos dem. Selv om det er slikt, er målet at alle karbohydrater skal bli omdannet til glukose i kroppen.

Monosakkarider: De to største monosakkaridene er glukose og fruktose. Glukosen er ferdig omgjort og kan direkte ble tatt i bruk som ”drivstoff” i cellene våre. Prosessen til fruktose begynner allerede i munnen våres med at et enzym begynner omgjøring til glukose. Dette er en kort prosess og vi har en kort tid til å kvitte oss med energien, dette finnes ofte i frukt, bær og honning.

Disakkarider: et disakkarid består av to monosakkarid og tar derfor lenger tid for kroppen å fordøye til energi. Alle disakkarider er raffinerte sukkerenheter. Det vil si at de ikke innholder andre næringsstoffer som mineraler eller vitaminer. Det har på grunn av dette ingen annen ernæringskilde enn det å være energikilde. For at et disakkarid skal bli spaltet til glukose enheter må det varmes opp i varmt vann. Syre får denne prosessen til å kunne forekomme raskere en den ellers ville gjort. I spyttet og i tarmene er det enzymer som får på fortgang denne prosessen.

Polysakkarider: Et polysakkarid er en lang kjede med sukkerenheter, disse kjedene kan enten være rette eller forgreinte. Eksempler på polysakkarider er stivelse, glykogen og cellulose. Disse smaker ikke søtt slik mono- og disakkarider gjør. Stivelse finnes i planter, og på grunn av dens egenskap som tungt løselig i vann fungerer det godt som lagringsstoff. I tarmene våre spaltes stivelsesmolekylene om til di- og monosakkarider. Cellulosefiber på den andre siden kan ikke fordøyes av mennesker. Så all cellulosefiberen vi spiser går rett igjennom tarmene våres. Den fungerer rensende på kroppen og er en viktig ingrediens for en god fordøyelse.

Dette er eksempel på et glukosemolekyl. Det er dette alle karbohydrater skal omdannes til før vi kan bruke energien. Figur a viser en nøyaktig oppbygging, mens figur b viser en lettvint illustrasjon. Figur b brukes også som en symbol på en sukkerenhet.

Karbohydrater i forskjelige sammenhenger

· Glukose, som er et monosakkarid, er den mest utbredte sukkerarten i planteriket. Glukose, er sammen med oksygen, produktet som blir dannet under en fotosyntese. Dette monosakkaridet spiller også en viktig rolle under celleåndingen.

· Laktose er et disakkarid som ofte blir kalt melkesukker. Melk er et eksempel på noe som inneholder denne sukkerarten, derfor kallenavnet melkesukker. Laktose har ikke den samme søte smaken som sukrose, som er et annet disakkarid. Sukrose er det vi til vanlig kaller sukker, som for eksempel er farin eller brunt sukker.

· Stivelse er et av de vanligste polysakkaridene. Stivelse finner du mye av i poteter (som du ser i et tidligere innlegg) og korn. Stivelse er mulig for menneskekroppen å fordøye. Et annet vanlig polysakkarid er cellulose. Dette er ikke mulig for menneskekroppen å fordøye, men selv om cellulose ikke kan fordøyes av mennesket, kan mange dyr fordøye det. Du finner cellulose i for eksempel bønner og erter.

Her er noen ting med karbohydrater i:

Dette er matvarer som er eksempler på fruktose. Fruktose er et monosakkarid. Bildet er et bilde av forskjellige frukter, og fruktose kalles ofte fruktsukker.

Dette er en drikke som er eksempler på sukrose, som er et disakkarid. Bildet viser hvor mye sukker det er i drikken cola.

Dette er et bilde av potet. Potet inneholder mye stivelse. Stivelse er et polysakkarid.

Grunnleggende om karbohydrater

Karbohydrater, som også kalles sakkarider, inneholder energi som blir tatt opp i kroppen sammen med fett og proteiner. Karbohydrater består av atomene hydrogen, karbon og oksygen. Disse atomene er bundet sammen med elektronparbindinger.

Det finnes flere typer karbohydrater, men du kan dele de inn i tre hovedgrupper: Monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. Navnet kommer av antall sakkarider bindingen består av; mono- (enkel), di- (to/dobbel), poly- (mange).

prosjekt om karbohydrater

Planlegging av prosjekt:
Mandag 25.10 Sitter å planlegger hva vi skal gjøre i dette prosjektet, vi må fordele oppgavene. Vi skal også starte med grunnleggende arbeid og bli kjent med stoffet vi skal arbeide med.
Tirsdag 26.10-Søndag 01.11 arbeide videre med oppgave vi har fordelt.
Mandag 02.11 avslutning av prosjekt.